FAQ/OSS

Dersom du har spørsmål om Creative Commons og bruken av cc-lisensene kan du muligens finne svar i listen over ofte stilte spørsmål (OSS) nedenfor. (Finner du ikke svaret på denne siden kan du forsøke å sende spørsmålet til arbeidsgruppen vha. dette kontaktskjemaet – så vil vi forsøke å svare så godt vi kan.) Du kan se på om du finner svar på denne engelskspråklige siden: FAQ, som befinner seg hos Creative Commons International.

Spørsmålsliste (klikk på spørsmålet for å hoppe til svaret):

Vi jobber med et prosjekt der vi har tenkt å publiserer bilder som er lisensiert under Creative Commons. I den forbindelse lurer vi på om vi også kan bruke bilder av personer uten å ha tillatelse fra de som er avbildet.

I følge norsk lov er grunnregelen at fotografi som avbilder en person ikke kan gjengis eller vises offentlig (det inkluderer publisering på nett og på papir) uten samtykke av den avbildede. Dette framgår av Åndsverkloven § 45c.

En cc-lisens vedrører bare opphavspersonens opphavsrett, og ikke andre rettigheter knyttet til verket, som f.eks. personvernrettigheter. Slike rettigheter (som for eksempel retten til eget bilde) må, om nødvendig, klareres i tillegg.

For mer utdypende informasjon, se for eksempel denne drøftingen av retten til eget bilde.

Eksempel: Gitt at jeg får tillatelse fra en fotograf til å bruke et bilde som illustrasjon til en artikkel som jeg publiserer under «Del på samme vilkår» (BY-SA), vil da også bildet automatisk bli underlagt BY-SA Eller kan et bilde ha et annet opphavsrettslig vern enn teksten det illustrerer?

Kravet om å dele på samme vilkår som følger av BY-SA-klausulen gjelder bare for bearbeidelser. Et bilde som vises sammen med en tekst for illustrasjonsformål utgjør ikke en bearbeidelse av bildet. Følgelig behøver ikke et slikt bilde å omfattes av Creative Commons BY-SA, selv om denne lisensen er valgt for teksten.

Rent formelt utgjør et bilde som er satt sammen med en tekst en samling. I Creative Commons BY-SA 3.0-lisensen heter det: «Dette punkt 4(a) finner også anvendelse på frembringelsen, når frembringelsen er innarbeidet i en samling, men det er ikke et krav at samlingen, bortsett fra frembringelsen selv, skal være underlagt vilkårene i lisensen.».

For ordens skyld: Dersom en avis benytter en illustrasjon som er tilgjengelig under en BY-SA 3.0-lisens som illustrasjon til en artikkel, er det ikke noe krav at artikkelen eller avisen som helhet utstyres med en slik Creative Commons-lisens. Lisensen gjelder kun bildet, og eventuelle bearbeidelser av bildet.

Publiserer man en nettside eller artikkel som inneholder elementer som avviker fra de generelle lisens-bestemmelsene som gjelder for nettsiden eller artikkelen, er det imidlertid viktig at man markerer samtlige avvik tydelig i den relevante Creative Commons-notisen for nettsiden eller artikkelen. Vi har laget et eksempel på hvordan dette kan gjøres (du finner Creative Commons-notisen nederst på siden).

I «Commons Deed» står det: «Du skal navngi opphavsmannen til verket som angitt …». Men hvordan skal dette egentlig gjøres for at det skal bli helt riktig?

Dersom du skal merke en nettside med en Creative Commons-notis kan du begynne med å studere vår side med eksempler på kreditering.

For å se hvordan du bør (og ikke bør) navngi opphavspersonen, les vår informasjonsside om feil kreditering.

For en mer uttømmende drøfting av kreditering i ulike situasjoner, se de avsnittene på vår informasjonsside som handler om Maskinlesbar markeringstekst for Creative Commons, Kreditering på fysiske gjenstander, og Kreditering ved offentlige fremføringer.

Hva er det som skiller en bearbeidelse fra et verk som er konvertert til et annet format, eller et verk som tas med i en samling eller et samleverk?

En bearbeidelse er et verk som er basert på et annet verk, men som er bearbeidet på en eller annen måte. Kopier er som hovedregel ikke bearbeidelser, selv om kopien er innkapslet i et annet verk.

Hva dette eksakt innebærer diskuteres fortsatt i den juridiske litteraturen, men typiske eksempler og klare på bearbeidelser er oversettelser av tekst fra ett språk til et annet, eller at en roman brukes som utgangspunkt for et hørespill, teaterstykke eller spillefilm.

Det kan diskuteres hvorvidt det å synkronisere musikk som tonefølge til levende bilder eller stillbilder faller inn under definisjonen av en bearbeidelse. Men i dette tilfelle er spørsmålet løst innenfor Creative Commons-lisensregimet ved at dette er nevnt eksplisitt i lisensen. Der står det at ved slik synkronisering skal resultatet (bilder + musikk) alltid betraktes som en bearbeidelse.

Når det gjelder bruk av bilder som illustrasjoner til tekst, så er dette imidlertid å betrakte som en samling og ikke som en bearbeidelse.

Uten å gå inn på juridiske spissfindigheter vil vi gjøre det klart at for at noe skal regnes som en bearbeidelse må arbeidet endres på en måte som normalt ikke dekkes av en vanlig brukstillatelse for det aktuelle medium. I aviser er det for eksempel vanlig å beskjære fotografier for å få dem til å passe på siden. I en slik kontekst er derfor ikke skalering og beskjæring regnet som en type endringer som fører til at sluttresultatet regnes som en bearbeidelse. Å benytte et bilde til illustrere en artikkel eller en annen tekst regnes heller ikke som en bearbeidelse.

Det er imidlertid viktig å merke seg at alle seks Creative Commons-lisensene tillater brukeren å utøve de rettigheter som tillates under lisens i et hvilket som helst format eller medium, også når lisensen ikke tillater bearbeidelser. Dette innebærer for ekempel at du alltid har tillatelse til å kopiere en digital fil fra et medium til et annet, eller fra ett format til ett annet, og også at du alltid har tillatelse til å skrive en fil ut på papir.

Jeg synes den juridiske lisensteksten (legal code) er vanskelig å forstå, mens symbolformatet (commons deed) sier lite eller ingenting. Jeg mener man kan oppnå det samme dersom man dropper hele Creative Commons, og i stedet skriver følgende passus i verket sitt: «Dette verket er beskyttet etter åndsverklovens bestemmelser. Du har likevel lov til å bearbeide og kopiere verket, så lenge det er for ikke-kommersiell bruk, og under forutsetning av at du oppgir opphavsmann og kilde på kopi og bearbeidelse.»

En slik passus som du skisserer kan være en mulighet dersom alt du ønsker å oppnå, er å gjøre alle som forstår norsk oppmerksom på at du er villig til å fritt dele verket du har skapt for ikke-kommersiell bruk.

Men Creative Commons hovedprosjekt er å tilby ett sett med kvalitetssikrede juridisk bindende avtaler som gjør det mulig for rettighetshavere å gi forhåndslisens for visse opphavsrettigheter knyttet opp til at lisenstaker forplikter seg til å oppfylle visse vilkår, i en form som tåler å prøves for retten.

Videre tilbyr Creative Commons en standard for deling som sikrer at verk kan utgis, deles og evt. remixes på tvers av jurisdiksjoner og landegrenser. Den teksten du foreslår er for eksempel neppe presis nok til at verket du tilbyr for deling kan gjenbrukes i Wikipedia. Wikipedia benytter CC BY-SA, (som du finner presis beskrevet her), og kan ikke uten videre benytte materiale som er tilbudt for deling under en annen lisens, eller en uformell passus lik den som du foreslår. For at større, grenskryssende multi-forfatter prosjekter som WikiPedia skal kunne fungere, og særlig dersom det skal være mulig å gjenbruke å remixe innhold på tvers av slike prosjekter, er en slik standard en forutsetning.

I en internasjonal kontekst er det viktig at de friheter og de vilkår som er knyttet til de spesifikke lisensene kommuniseres til publikum på en måte som er enkel og forståelig på tvers av kultur- og språkbarrierer. I Creative Commons skjer dette ved hjelp av enkle grafiske markører, og en kort forklarende tekst som skal finnes på alle språk som Creative Commons er tilpasset. I tillegg til symbolene inneholder Commons Deed en kortfattet tekst som forklarer på et språk rettet mot ikke-jurister hvilke friheter og vilkår som er knyttet til lisensen. Øverst på siden er det lenker til Commons Deed for samme lisens på andre språk.

Den juridiske lisensteksten, som du synes er vanskelig å forstå, fyller et annet formål, nemlig å beskrive i de ulike vilkårene i lisensen (f.eks. navngivelse) med presise juridiske begreper som tåler rettslig prøving. Dette for å gjøre det mulige å håndheve lisensen gjennom rettsapparatet, om nødvendig.

Og sist, men ikke minst, Creative Commons har utviklet et standard sett med metadata som brukes i en maskinlesbar markeringstekst. Slike metadata kan blant annet brukes av søkemotorer til å finne materiale på Verdensveven som er tilgjengelig under en Creative Commons-lisens. Ved å bruke lisensvelgeren som er utviklet av Creative Commons til å lage markeringstekst blir de verk du utstyrer med en Creative Commons-lisens samtidig utstyrt med korrekte metadata.

Hva eksakt er det som skiller «kommersiell» og «ikkekommersiell» bruk?

Det kommer an på en rekke faktorer. Å avgjøre hvor skillet går mellom kommersiell og ikkekommeriell bruk er ikke alltid enkelt. I en studie som ble publisert 14 september 2009 sies det litt om hvordan både brukere og skapere ser på dette begrepet, men denne studien gir ikke noe entydig svar.

Lisensteksten som omhandler ikkekommeriell bruk definerer dette som bruk som:

i hovedsak ikke ment for, eller rettet inn mot, å oppnå en kommersiell fordel eller økonomisk godtgjørelse

Dette er en formulering som legger lista for kommersiell bruk forholdsvis høyt. Det sentrale kriteriet er imidlertid det primære formålet med utgivelsen. Er formålet med utgivelsen å skape et økonomisk overskudd og betale dette som utbytte til private eiere er det snakk om kommersiell virksomhet, selv om inntjeningen kommer indirekte fra (f.eks.) annonser og det ikke er noen direkte brukerbetaling.

Videre er all bruk i produkter som er tilgjengelig kun i bytte mot penger (abonnement, betalingsvegg, inngangs­penger, eller salg av eksemplar) der salgsprisen overstiger produksjonsprisen, kommersiell bruk. Men dersom fysiske eksemplarer selges til en pris som kun dekker de nødvendige kostnadene ved utgivelsen (som: trykking, distribusjon, frieksemplarer som ifølge Pliktavleveringslova skal leveres Nasjonalbiblioteket) er det ikkekommersiell bruk, selv om det altså må betales penger for et fysisk eksemplar. Når det gjelder undervisningsmateriale, er det kun bruk i bøker som produseres av og omsettes gjennom kommersielle ledd som har som formål å tjene penger (forlag, bokhandel) som regnes som kommersiell bruk. MOOCer, kopier og kompendier som gjøres tilgjengelig for brukerne til tilnærmet selvkost er ikkekommersiell bruk.

Bruk der inntjeningen er marginal og primært går til å dekke løpende utgifter som web-hotell og nettleie (som f.eks. at en privat blogg gir noe utbytte for eieren gjennom bannerannonser eller affiliate-lenker) er ikkekommersiell bruk.

Når det gjelder bruk i annonser vil for eksempel være bruk i annonser for kommersielle produkter og selskaper være kommersiell bruk, mens bruk i annonser som lages av foreninger, lag og NGOer for å fremme ymse ideelle formål er ikkekommersiell bruk.

En dom i tyske Oberlandesgericht Köln fra 31. october 2014 slår fast at publisering av et foto på nettstedet til den tyske allmennkringkasteren Deutschlandradio er ikkekommeriell bruk.

Dersom din bruk befinner seg i grenseland, og du er i tvil om hvorvidt en bestemt bruk er i strid med lisenselementet ikkekommersiell er vår anbefaling at du bare benytter verk som ifølge lisensen er godkjent for kommersiell bruk (dvs. verk som er tilgjengelig under en av de følgende lisenser: CC BY, CC BY-SA eller CC BY-ND). Eventuelt kan du kontakte lisensgiveren og be om eksplisitt tillatelse til å bruke verket.